Barnets synsudvikling

(Alle tall er ca. tall, da det er individuelle variasjoner fra barn til barn)

0-2 uker etter fødselen:
Den medfødte synsrefleksen får barnet til å stille skarpt i korte øyeblikk. øynene rettes etter skarpt lys og lysende gjenstander, samt ansiktet. øynene arbeider ikke nødvendigvis sammen, og tilfeldig skjeling oppstår ofte. Barnet kan fiksere med et øye av gangen, og fokusere - stille gjenstanden skarpt.

øynene og hodet beveger seg sammen. Barnet ser best kontraster som sort og hvit, da de cellene i øynenes netthinne som ser farger og detaljer ennå ikke er fulltallige. Barnet forsøker å løfte hodet og nikke når det ligger på magen.

Moro-refleksen som får barnet til å slå ut med armene, f.eks. blir forskrekket, blir ofte utløst.

Griperefleksene i hender og føtter utløses når man hhv. føre en finger vannrett over håndflaten eller trykker midt på stortåballen.

2-6 uker:
Ansikter kan følges, og barnet kan fokusere på ca. 20 cm avstand.

Når barnet ligger på ryggen, kan det løfte hodet fra underlaget i flere minutter av gangen. Barnet rettes langsomt ut, bla. ved hjelp av en av de primitive refleksene - tonisk labyrint refleks. Denne refleksen må utløses tilstrekkelig mange ganger for å bli integrert, noe som er viktig for at barnet skal utvikle et godt hodeløft.

Barnet begynner å kunne se ting ut av øyekroken, og kan ha overskue mer enn kun maten eller et ansikt. De to synsfeltene fra henholdsvis høyre og venstre øye skal koordineres. Dersom dette ikke skjer vil barnet se dobbelt, og hjernen vil forsøke å løse problemet ved enten å lage en skjeling eller utvikle et "dovent øye".

Barnet kan enda ikke styre omstillingsevnen, og ser derfor best ting som beveger seg. Dersom det ser ut i rommet utenfor der hvor det kan se skarpt, vil alt fortone seg som tåkete og uklart for barnet. Blikket vil kunne bli fanget av bevegelser og lys som f.eks. en lampe, et vindu, eller en gardin som beveger seg.

6-8 uker:
Barnet kan følge en gul eller rød gjenstand på ca. 20 cm avstand.

8-12 uker:
øynene begynner å bevege seg mer uavhengig av hodebevegelsene. De begynner å følge ting eller personer i bevegelse - kan foreta de første følgebevegelsene. øynene arbeider mer sammen og vil for eksempel nøye granske ansiktet på en som snakker til det.

De små pludrelydene begynner å bli til pludresamtaler.

Barnet vil begynne å gripe etter ting - i starten noe tilfeldig. Barnet oppdager sine hender, studerer dem og sutter på dem.

Smilet som i starten ses ved velvære blir mer bevist og lettere å fremkalle.

3 måneder:
Barnet kan begynne å styre øynene til å treffe/fiksere på det samme stedet, og det er mulig å holde øyekontakten i lengre tid av gangen. Barnet vil gjerne studere ansikter, og kan kjenne igjen far og mor samt eventuelle søsken.

Når barnet ligger på magen kan det løfte hodet, støtte seg på underarmene og se seg omkring.

Ut fra hodeløftet utvikles en av de primitive refleksene - symmetrisk tonisk nakke/hals refleks (STNR), som er viktig for å komme opp i krabbestillingen senere i utviklingen.

3-6 måneder:
Når barnet sitter, ser det på hendene, flaske, mat etc. Det kan også etter hvert observere gjenstander på lenger avstand. Det er i det hele tatt mer våkent.

Barnet begynner å kunne styre øynenes omstillingsevne, slik at også ting som står stille nå kan gjøres skarpe. Det foretrekker likevel fremdeles å se på klare farger, skarpe konturer og sterke kontraster. Barnet kan ennå ikke gjenkjenne ting som det ser fra ulike vinkler. Det krever erfaring å fortolke det bildet som signalene fra netthinnen danner.

Hendene åpnes og barnet griper etter ting som er innenfor rekkevidde som f.eks. ting på puslebordet, aktivitetsstativ etc. Først griper barnet noe usikkert, men etter hvert blir hånden dyktigere til å holde på f.eks. ranglen, skifte den fra hånd til hånd, samt putte den i munnen. Den første øye-hånd koordinasjon hjelper sammen med følesansen i munnen synet til å se størrelse og fasong.

Fra å kunne støtte på albuene når det ligger på magen, arbeider barnet seg opp på strakte armer. Ved hjelp av den asymmetriske toniske nakke/hals refleks (ATNR) bøyes høyre arm når barnet dreier hodet mot høyre. Dermed kan armen brukes til å skyve fra med, slik at barnet kan rulle over på ryggen. Ved å rulle mange ganger fra mage til rygg, og derved utløse refleksen, blir denne integrert. Dersom den ikke er integrert, vil det bli vanskelig å rulle fra rygg til mage da refleksen hemmer denne bevegelsen i stedet for å fremme den.

Dersom man trekker barnet opp etter armene vil hodet følge med når hodereisningsrefleksen er fullt utviklet. En ikke-hemmet tonisk labyrint refleks (TLR) kan imidlertid forhindre dette

Når barnet ligger på ryggen begynner det å gripe etter føttene, noe som fører til at ryggen blir presset mot underlaget. Dette utløser en av de primitive refleksene - spinal galant refleksen, som får hoften til å vippes til den ene siden, og barnet kan rulle fra rygg til mage. I oppreist stilling støtter barnet lett på bena. Sist i perioden begynner det å gjøre hoppebevegelser.

6-9 måneder:
Barnet dreier øynene innover når det observerer hender eller leketøy. Barnet er svært interessert i sitt eget speilbilde, og kan bruke langt tid når det ser på dette.

øynene er mer bevegelige, og uten mye bevegelse av hodet. Samtidig kan barnet observere omgivelsene i lengre tid av gangen. Barnet begynner å kjenne igjen den samme tingen sett fra ulike vinkler. Dybdesynet begynner å utvikles, slik at barnet registrerer forhøyninger, dørtrinn etc. som kan være potentielle hindringer.

Barnet ser nå 8.000 ganger bedre enn ved fødselen og foretrekker å se på mer komplekse ting som kan undersøkes grundig. Barnet vil dreie hodet eller skifte stilling for å få et bedre utsyn. Det begynner bevisst å etterligne grimaser og lyder.
Først i perioden lærer barnet å bevege armene hver for seg i stedet for samtidig. Sittestillingen er foroverbøyd, men rettes gradvis opp og barnet lærer å sitte uten støtte. Siden begynner det å rulle, deretter krype, og forsøker å krabbe dog oftest bakover. Når barnet beveger seg etter en leke bruker det synet til å se hvor langt borte det ligger og det lærer etter hvert å bedømme avstand.

Pludrelydene blir mer varierte og i forskjellige tonehøyder. Sist i perioden pludres der med da-da, ma-ma etc.
Barnet er ofte tilbakeholdende eller direkte redd for nye personer eller gjenstander - erfarer sin første separasjonsangst fra foreldrene.

9-12 måneder:
Barnet undersøker visuelt leketøy som det selv kan holde. Samsynet er gjennom blant annet krabbing blitt så godt utviklet at barnet nå kan begynne å se dybde i ting. Det begynner også å se etter ting som mistes. Det har forstått at ting som forsvinner ut av synsfeltet forsvinner et eller annet sted, og snart vil det begynne å lete etter ting som det har mistet.

Barnet har begynt å reise seg ved hjelp av møblene. Først i perioden får barnet skjøvet seg så langt opp på armene at det havner i en stilling med setet på bøyde ben ved hjelp av den symmetriske toniske nakke/hals refleks (STNR). Deretter skal den nevnte refleksen integreres, slik at barnet kan klare å krabbe. Dette gjøres ved å "vugge" på hender og knær, uten å komme fremmover. Dersom STNR-refleksen ikke blir integrert, men fortsetter å være dominerende vil barnet ofte begynne å "ake seg frem" på setet, eller gå som en bjørn.

Selve krabbingen er svært viktig for øynenes utvikling mht til å krysse midtlinjen, fordi barnet skiftevis fokuserer på høyre og venstre hånd. Denne evnen er essensiell for å kunne lese uten å hoppe over ord midt på en linje.

Barnet kan i perioden evt. gå med støtte. Dersom den asymmetriske toniske nakke/hals refleks ikke er integrert (se under 3-6 måneder) vil barnet ofte ramle til den ene siden dersom det dreier hodet til en av sidene, da barnet vil bøye arm og ben på samme side som det ser til.
Barnet kan begynne å få noe ut av å se i pekebøker med enkle ting fra hverdagen. Krabber etter yndlingsleketøyet når det ser det. Reagerer visuelt på smil eller velkjente stemmer.

Har begynnt å samle opp små ting ved hjelp av tommel- og pekefinger (pinsett-grep). Barnet kan etterligne små kjente ord, kjenner sitt eget navn, og forstår små beskjeder. Det kan dessuten vise glede over foreldrene ved å klemme seg inntil dem.

1-1 år:
Barnet bruker begge hendene og styrer dem visuelt. Holder ofte gjenstander nært inntil øynene for å undersøke dem. Barnets syn er nesten like så godt som en voksens.

Det kan peke på gjenstander og personer, samt si "se" og "hva det?" Ser etter, og identifiserer bilder i bøker.

Barnet går alene, først med en såkalt bredsporet og usikker gange, men snart med en større skrittlengde og god balanse. Dersom gangen fortsetter å være usikker kan dette bl.a. skyldes at griperefleksen i foten, eller babinski-refleksen, som får foten til å gripe fatt i underlaget med tærne og bøye stortåen oppover ikke er integrert.

Dersom barnet ofte faller uten å ta seg for, men nærmest lander som "en sekk poteter", kan dette skyldes at fallerefleksene ikke er tilstrekkelig utviklet.

Barnet kan dessuten klatre opp i møblene. Det vil gjerne spise med fingrene, senere med skje, men søler mye.
Barnet kan bygge et tårn med 2-3 klosser, samt kaste en ball.

Rent språklig kjenner barnet familiens navn, forstår mange ord, og kan selv uttale enkelte småord.

1-2 år:
Barnet undersøker av og til ting visuelt uten å røre dem.
Barnet kan løpe stivt på flate føtter, gå opp en trapp med støtte, og lære å krabbe baklengs ned.
Det kan sparke til en stor ball, og hoppe med støtte i hendene.

Barnet vil gjerne måle krefter med tunge ting, skyver stolen eller krakken over for å krabbe opp til høyere gjenstander. Det kan dessuten spise selv med skje og gaffel, men kan også bruke en kniv til å smøre med. Det er gøy å hjelpe til med å ta av tøy.

Språklig gjentar barnet ofte ord som andre nettopp har sagt. Ordforrådet er på 200-300 ord, og barnet begynner å bruke to-tre ords setninger.

2-3 år:
Barnet liker å se på bevegelse av f.eks. hjul. Observerer egne hender når det tegner. Utforsker visuelt, og "styrer" sin egen gang og klatring. Observerer og etterligner andre barn.

Kan begynne å holde fargene innenfor papirets kanter og kunne "lese" bildebøker. Snur boken riktig og blar en side av gangen.

Barnet går nå naturlig, løper ofte og kan hoppe på flate føtter. Lærer i slutten av perioden å sykle på trehjulsykkel. En stor ball kan gripes med armene.

Barnet kler av seg selv, og hjelper til med påkledningen. Vil selv på alle områder, men har ofte samtidig vanskelig for å velge.
Språklig er ordforrådet på 800-1.000 og setninger med tre eller flere ord brukes. Begynner dessuten bruke "ditt" og "mitt". Kan begynne at fortelle om sine opplevelser, og man kan føre samtaler med barnet.

3-4 år:
Holder hodet og øynene tett inntil siden i en bok, når den undersøkes og "leses".
Armene svinger med når barnet går, og det kan både løpe, klatre, gå i trapper og hoppe. En stor ball kan gripes med hendene.

Når barnet spiser kan det nå holde både skje og gaffel med fingerspissene i stedet for med hele hånden.

Språklig kan barnet mange ulike ord og bøyer dem riktig. Under leken høres lange enetaler. Barnet setter ord på sine tanker, en kan føre ordentlige samtaler med barnet, som også kan lytte.


4-5 år:
Bruker øyne og hender godt sammen og blir stadig flinkere. Beveger og ruller med øynene på en signende måte.

Tegner og navngir bilder. Holder i blyanten med tommel- og pekefinger, og kan tegne innenfor linjene i f.eks. en malebok. Kan klippe og lime rimelig bra på enkle bilder.

Etterligner/kopierer enkle former og noen bokstaver. øye-håndkoordinasjonen er så utviklet at barnet kan plassere små ting i små hull.

Er visuelt oppmerksom på og observerer omgivelsene. Forteller om steder, gjenstander eller personer som barnet har sett andre steder. Viser forstørret visuell interesse for nye gjenstander og steder.

Barnet kan nå løpe ordentlig, og hoppe fremmover med samlede føtter. Griper en liten ball med begge hender og kaster med overhåndskast. Barnet kan selv kle på seg, og knappe store knapper. Er like ved å velge dominans på hendene, høyre - eller venstrehendt.

Barnets uttale og måte å danne setninger på ligner de voksnes. Kan fortelle om tidligere opplevelser, lytter og spør mye "hvorfor?" og "hvordan?"

5-6 år:
Barnet kan "hinkehoppe", stå på et ben og hinke. Barnet kan nå lære å sykle på 2-hjulet sykkel, plystre, og kan gripe en ball igjen når den kastes opp mot en vegg.

Barnet kan selv smøre sin mat, lukke en glidelås, og binde knuter - snart også sløyfer.

Mot 6 års alderen sees voksengrep om blyanten hvor underarmen hviler på bordet. Barnet snakker rent og setningsoppbygningen er korrekt med endelser og bøyninger.